Nye anskaffelsesregler: Slik unngår kommunen å kjøpe feil droneløsning

Skal kommunen kjøpe en drone?

Det kan virke som et naturlig sted å begynne, men spørsmålet bør kanskje stilles helt annerledes.

Kommunen trenger kanskje å inspisere 40 tak hvert år, dokumentere erosjon langs et vassdrag, kontrollere bruer og kulverter, kartlegge et område eller skaffe et raskere situasjonsbilde under en hendelse.

Da er behovet ikke nødvendigvis en drone. Behovet er å få oppgaven løst.

Det kan bety at kommunen bør bygge opp egen dronekapasitet. Det kan bety at tjenesten bør kjøpes fra en ekstern operatør. Eller kanskje kommunen først og fremst trenger ferdige kart, analyser, modeller eller inspeksjonsrapporter.

Dette skillet blir stadig viktigere når offentlig sektor skal investere i ny teknologi.

Nye regler gir større handlingsrom

Fra 1. juli 2026 ble innslagspunktet for når anskaffelsesloven gjelder hevet fra 100 000 til 500 000 kroner ekskl. mva. Innovasjon har samtidig fått en tydeligere plass i anskaffelsesregelverket.

For offentlige virksomheter kan dette gi større fleksibilitet til å teste nye løsninger og gjennomføre mindre anskaffelser på en enklere måte.

Men større handlingsrom gjør ikke behovsanalysen mindre viktig. Snarere tvert imot.

DFØ peker på et grunnleggende prinsipp ved innovative anskaffelser: Start med hva virksomheten ønsker å oppnå, ikke med løsningen man allerede har bestemt seg for å kjøpe.

For droneområdet er dette spesielt relevant.

Kjøpe dronen eller kjøpe resultatet?

En eiendomsavdeling som skal kontrollere tak og fasader har et helt annet behov enn en beredskapsorganisasjon som trenger situasjonsforståelse på få minutter.

En GIS-avdeling som trenger nye datasett hvert år har andre krav enn teknisk drift som trenger inspeksjon etter et ras eller ekstremvær.

Før kommunen går ut i markedet, bør den derfor vite hva oppgaven faktisk er, hvilken datakvalitet som kreves, hvor ofte behovet oppstår og hvem som skal bruke resultatet.

Deretter kommer spørsmålene om selve leveransen.

Skal kommunen eie dronen selv? Hvilken kompetanse kreves internt? Skal leverandøren kun gjennomføre flygingen, eller også analysere dataene? Hvordan skal informasjonen leveres inn i kommunens GIS- eller FDV-systemer? Hvem eier dataene? Hvordan håndteres personvern, sikkerhet og lagring?

En dårlig kravspesifikasjon kan i verste fall føre til at kommunen kjøper avansert teknologi som ikke passer arbeidsoppgaven. En god behovsbeskrivelse kan derimot åpne for at markedet foreslår løsninger kommunen selv ikke hadde vurdert.

Den viktigste investeringen skjer før kjøpet

Dronebransjen utvikler seg raskt. Sensorene blir bedre, databehandlingen mer automatisert og mulighetene for fjernstyrte og autonome operasjoner større.

Dermed blir også bestillerkompetansen viktigere.

Dette er en sentral del av Dronekurs for offentlig sektor – Bedre Fly(t) 2.0 i Kristiansand 13.–15. oktober. Her møter offentlige bestillere fagmyndigheter, juridiske miljøer, droneoperatører og leverandører for å se på hele prosessen fra behov til ferdig leveranse.

Deltakerne skal blant annet arbeide med krav til data, operatør, sikkerhet, personvern, eierskap og anskaffelsesform, og få konkrete verktøy de kan ta med tilbake til egen virksomhet.

For den viktigste beslutningen tas ikke nødvendigvis når kommunen velger hvilken drone den skal kjøpe.

Den tas når kommunen bestemmer seg for hvilket problem den faktisk skal løse.