Tusenvis av dronebilder er verdiløse hvis ingen vet hva de skal brukes til
Energiselskapene kan samle inn mer data enn noen gang. Utfordringen er ikke lenger å få tak i bilder, men å avgjøre hvilke data som faktisk trengs, hvor ofte de skal samles inn og hvordan de skal bli til bedre vedlikehold.En moderne drone kan dokumentere nesten alt.
Den kan levere høyoppløselige bilder, termiske data, video, 3D-modeller og detaljerte kart. Over tid kan mengden informasjon bli enorm.
Men store datamengder er ikke det samme som god informasjon.
For en vedlikeholdsplanlegger er det avgjørende å kunne se om en komponent har endret seg siden forrige inspeksjon. For en energimontør kan det være viktig å vite nøyaktig hvilken del som er skadet før utrykningen starter. For en anleggsforvalter kan verdien ligge i å følge utviklingen over flere år.
Dermed blir kvalitet noe langt mer enn antall megapiksler.
Bildet må vise riktig objekt. Det må kunne knyttes til riktig posisjon og komponent. Det bør kunne sammenlignes med tidligere inspeksjoner, og funnet må presenteres på en måte som gjør at noen kan handle på det.
Dette påvirker også hvor ofte energiselskapet bør inspisere.
Det finnes ingen universell frekvens som passer alle anlegg. Noen komponenter bør følges regelmessig. Andre kan inspiseres etter hendelser, ved registrerte avvik eller når andre sensorer indikerer at noe har endret seg.
Målet bør ikke være å fly mest mulig.
Målet bør være å samle inn riktig informasjon på riktig tidspunkt.
Når kunstig intelligens og automatisert bildeanalyse kommer inn, blir dette enda viktigere. Algoritmene trenger konsistente data dersom de skal finne endringer og avvik over tid. Dersom hvert oppdrag gjennomføres forskjellig, blir også muligheten til å automatisere analysen dårligere.
Samtidig må energiselskapene vite hvor informasjonen befinner seg.
Video kan overføres direkte fra dronen. Bilder kan behandles i skyen. Analyseverktøy kan være levert av en tredjepart. Data kan lagres på flere forskjellige steder.
For virksomheter som forvalter kritisk infrastruktur er dette ikke et perifert IT-spørsmål.
Data i bevegelse og data som lagres må beskyttes. Energiselskapet må vite hvilke systemer informasjonen går gjennom, hvem som har tilgang og hvordan den lagres over tid.
På Nordic Energy Summit under UNC2027 i Oslo i februar handler derfor diskusjonen om langt mer enn selve dronen. Den handler om hvordan energibransjen kan gå fra å samle inn store mengder informasjon til å bygge en datakjede som faktisk forbedrer drift, vedlikehold og beredskap.
