Flere oppgaver, færre hender: Kan droner gi kommunene mer kapasitet?

Kommuneøkonomien er fortsatt krevende mange steder. KS peker på at en betydelig andel norske kommuner har lite økonomisk handlingsrom, samtidig som sektoren står overfor økende behov for omstilling. I tillegg kommer en annen utfordring som ikke kan løses med penger alene: mangel på arbeidskraft og kompetanse.

Når færre hender skal løse flere oppgaver, blir spørsmålet derfor ikke bare hva kommunen skal prioritere bort, men også om enkelte oppgaver kan løses på en smartere måte.

Her kan droner spille en langt større rolle enn mange kanskje tenker over.

Et kommunalt tak skal inspiseres. En kulvert må kontrolleres etter kraftig nedbør. En skråning skal kartlegges. En brygge må dokumenteres. Det trengs oversikt over et flomutsatt område eller tilstanden på en fasade.

Mange slike oppgaver innebærer i dag befaringer, personell i felt, lift, stillas, sikring eller bruk av eksterne konsulenter. I flere tilfeller kan drone være et alternativ eller supplement som gjør det mulig å samle inn informasjon raskere, tryggere og på en mer systematisk måte.

Med vanlig kamera, termisk sensor, LiDAR eller fotogrammetri kan droner brukes til langt mer enn å ta gode bilder. De kan samle inn data som kan brukes til inspeksjon, oppmåling, tilstandsvurdering, kartlegging, dokumentasjon og videre planlegging.

Men det er også her mange droneprosjekter stopper opp.

Dronen skaper ikke verdien alene

Det er enkelt å fly en drone og samle inn hundrevis av bilder. Den vanskelige delen begynner ofte etter at dronen har landet.

Hvordan skal dataene analyseres? Hvordan får man dem inn i GIS eller andre eksisterende systemer? Hvordan sikrer man riktig kvalitet? Hvem har ansvar for dataene, og hvordan skal de lagres og deles?

Et termisk bilde har liten verdi dersom ingen vet hvordan det skal tolkes. En punktsky fra LiDAR skaper ikke automatisk bedre beslutninger. Og hundrevis av dronebilder hjelper lite hvis informasjonen aldri blir brukt videre.

Den virkelige gevinsten kommer når dronen blir en del av en arbeidsflyt, fra behov og planlegging til datafangst, analyse og beslutning.

Hvilke oppgaver bør kommunen egentlig starte med?

Det finnes heller ikke én riktig dronebruk for alle kommuner. For noen kan den største gevinsten ligge i bygg og eiendom. For andre kan det være VA, geodata, naturforvaltning, beredskap eller teknisk infrastruktur.

Det viktige er å starte med problemet som skal løses, ikke med selve dronen.

Dette er også utgangspunktet for Dronekurs for offentlig sektor – Bedre Fly(t) 2.0 i Kristiansand 13.–15. oktober. Her samles kommuner, offentlige virksomheter, fagmyndigheter, operatører og leverandører for å vise hvordan droner brukes i reelle oppgaver.

Deltakerne får blant annet innsikt i bygg- og eiendomsinspeksjon, LiDAR, fotogrammetri, geodata, VA og kritisk infrastruktur, beredskap, regelverk og anskaffelser. Gjennom praktiske demonstrasjoner og caser skal deltakerne få se hele veien fra oppgaven som skal løses til dataene som faktisk kan brukes.

For målet er ikke at kommunene skal fly mest mulig.

Målet er å finne oppgavene der dronen faktisk kan gjøre arbeidet bedre.